Trening

Så hva gjør man hvis man bestemmer seg for å begynne med dette løpe-greiene igjen? Faktisk så krever det litt forberedelser. Kroppen må rett og slett venne seg til bevegelsen.

Er det lenge siden du sist løp er det veldig viktig å ta det pent og rolig i begynnelsen.  Går du for hardt ut er sjansene store for å bli skadet, eller at du raskt går lei. Når du legger ut på din første løpetur bør ikke målet være at du skal løpe sammenhengende i 20 minutter. Lytt til kroppen og kjenn på formen.  Kanskje du vekselvis kan løpe to minutter og gå to minutter, evt løpe til en lyktestolpe og gå til den neste, etc. Gjør du dette to – tre ganger i uken i et par uker vil du bli overrasket over hvor kjapt kondisjonen og utholdenheten din bedrer seg.

Litt etter litt vil du kunne utvide etappene du løper og snart er ikke målet om å løpe 20 minutter sammenhengende så fjernt. Fortsatt er det viktig å ta det pent og lytte til kroppen. En tommelfingelregel er å aldri øke treningsmengden med mer enn 10 prosent pr. uke. Det er nemlig i begynnelsen kroppen er mest utsatt for belastningsskader. Derfor er det også lurt å være forsiktig med harde løpeøkter som intervalløkter hvis det er lenge siden du har løpt. Jo fortere du løper, jo større er belastningen på skjelett, ledd, muskler og sener.

Utstyr

Man trenger ikke mye utstyr for å løpe. Ett par gode sko er egentlig alt som skal til. I tillegg vil behagelig og funksjonelt løpetøy som er tilpasset værforholdene gjøre løpingen lettere.

Sko

Det viktigste når det kommer til valg av sko er å finne et par som passer din fot og ditt steg. Skoprodusentene produserer i hovedsak sko for de som har et såkalt nøytralt steg (nøytrale sko) og sko for de som overpronerer (stabile sko). 90 prosent av alle løpere har enten et nøytralt eller overpronerende steg. De resterende 10 prosent har det som kalles et underpronerende steg. De som faller i denne kategorien rådes å løpe i nøytrale sko.

For å finne ut hva slags type sko du bør ha bør du rådføre deg med din lokale sportsbutikk. Metoder som blir brukt er blant annet å se på fotbladene i speilkasse og analyse av steget ditt på tredemølla. Husk at feil sko ofte er grunn til belastningsskader hos løpere.

Når man har funnet ut om man bør ha nøytrale eller stabile sko er det på tide å finne ut om man skal kjøpe godt dempede sko, eller litt lettere og mindre dempede sko. Tommelfingerregelen er at nybegynnere bør begynne å løpe i godt dempede sko. De som har løpt en del kan gradvis vende seg til å løpe med litt mindre dempede og lettere sko på intervalløkter og i konkurranse, men bør fortsatt løpe de lange treningsturene i godt dempede sko.  Etter å ha løpt en del finner de fleste ut at det er fint å ha to til tre skopar å veksle på å løpe med. Dette vil gjøre at man får litt forskjellig belastning på bena og styrke muskulaturen i føttene og beina, noe som er forebyggende for skader. Barfotsko er i så måte meget effektivt, men krever lang tilvenning og forsiktig bruk.

Tilbudet av sko er stort og det kan være vanskelig å vite hvilket merke man skal velge.  Faktum er at alle de store skoprodusentene har gode sko og at det ofte er smak og behag som avgjør hva man liker å løpe i. Kjente og velrenommerte merker er for eksempel Nike, Adidas, Asics, Saucony, New Balance og Mizuno.

Bekledning

Mens skoene kan være avgjørende for å holde seg skadefri, kan tøyet være avgjørende for om løpeturen er en positiv opplevelse. En gjennomvåt, tung og kald bomullstrøye hjelper ikke verken humøret eller prestasjonene. Såkalt teknisk treningstøy transporterer svette bort fra kroppen og blir i motsetning til bomull ikke tungt og kaldt når man svetter.

Glommaløpet går av stabelen 15. juni og vi håper på oppholdsvær og god forsommer-temperatur. I så fall er det shorts eller korte tights som gjelder på beina. På overkroppen er det teknisk t-skjorte som gjelder. Er det regn, eller sterk vind kan en lett vindjakke være fornuftig. Poenget er at man må kle seg etter forholdene.